Semikolonet er et nødvendig tegn; det er herved bevist.

Jeg er, som kjent, glad i semikolon. Jeg bruker det innimelom, og da gjerne i utide. Så av disse grunner leste jeg med interesse denne artikkelen i magasinet. Jeg satte stor pris på huskereglene for korrekt bruk av dette sjarmerende tegnet.

"Ifølge Språkrådet kan semikolon brukes til å lage et lite opphold mellom setninger som hører sammen.
Det skal understreke den nære sammenhengen mellom de to setningene, slik:

Semikolonet er et nødvendig tegn; det er herved bevist.

Eller det kan brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger, slik:

Det nye styret ble: Grete Hauge, leder; Ola Frisk, nestleder; Per Ask, styremedlem; Kari Bakke, varamedlem."

"Dagbladets språkekspert Helene Uri har en enkel huskeregel for når vi skal bruke tegnet: - Det er et stort komma eller et lite punktum, en mellomting mellom de to tegnene. Og det som står etter et semikolon skal være en fullstendig setning."

Kommentar fra Fredrik: Helene Uri overforenkler nok bruken av semikolon noe; til sammenligning bruker Finn-Erik Vinje 16 sider i sin bok "Skriveregler" til å behandle bruken av semikolon. Der det er riktig å bruke semikolon er "den språklige situasjonen" en mellomting mellom komma og punktum. Derimot impliserer det ene ikke det andre, og "mellomtingsbetingelsen" er altså en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for bruk av semikolon. Der den "språklige situasjonen" er en mellomting mellom komma og punktum er det ikke nødvendigvis riktig å bruke semikolon. Eksempel: 

Ingen kom, heller ikke jeg.  

Her er det en slags mellomting mellom komma og punktum, men semikolon kan ikke brukes. Den nødvendige betingelsen, i tillegg til mellomtingsbetingelsen, at det skal være et skille mellom to hovedsetninger som henger sammen, eller som tidligere nevnt oppramsing. Altså: 

To bruksområder:
1. To hovedsetninger som henger sammen.
2. Oppramsing.

Jeg takker for øvrig for et utmerket innlegg og for belysningen av et viktig tema.